I går bestemte ørreten seg for å begynne å vake først kl 21 til tross for vindstille og fine forhold hele dagen. Storfisken viste seg ikke, men den kortvokste tjukkasen som til slutt ble lurt var overraskende gøy på en ellers treig dag i marka. Den blødde fra gjellene og vi startet opp hjerte-gjelle-redning. Men det var nytteløst, så da ble den lunsj.

Lunsj

Det blir mange blogginnlegg med spennende fiskeopplevelser på denne bloggen (som jo egentlig er en villmarksblogg!), nå som tre av fire er kronisk og manisk opptatt av fluefiske. Jeg jobber hardt for å henge med, og denne sommeren skal jeg derfor gjøre alt jeg kan for å – om ikke bli bitt av basillen – så iallfall mestre håndverket, og kanskje til og med like det(!). Ny Loop-stang, og tre rutinerte fiskeguider, bør hjelpe meg på god vei. Jeg kommer likevel til å kjempe hardt for å bevare bredden i friluftslivet vi blogger om. I tillegg til fluefiskinga legges derfor fortløpende planer om langturen jeg og Lasse skal på i august, og jakteskapader utover høsten.

Men først: fiskefjas.

SOL: Jeg og Lasse tråkka, som et ledd i min fluefiskerutdanning, på sykler oppover i marka – i knallvær.

Det var så varmt at det ble fisket i bar overkropp et par timer. Etter litt obligatorisk ros fra Lasse for fremgangen min i kastingen (som er rimelig spinkel), endte jeg fire meter opp i et furutre for å hente ned flua. Hvor var kameraet?! Jeg er mye flinkere til å klatre enn å kaste med fluestang, viser det seg.

SKY: Lasse, som har hatt flue uti de fleste vannene, gikk snart lei av det såkalte «nybegynnervannet» (jeg og furutrærne er uenige), og vi satte kursen lenger inn. Vante som vi er med bakgrunnsstøy etter årevis i Oslo, tenkte vi ikke videre over den fjerne drønningen og skyene som samlet seg… Og da det begynte å regne, satte vi kursen mot et tak Lasse mente vi kunne stå under til regnværet passerte.

Trodde ikke vi kom til å trenge regntøy

LYN OG REGN: Regnvær er vanskelig å fange på bilder, spesielt når det sagnomsuste taket er 20 cm dypt og det spruter ned. Bare tro oss: det regna! Og tordna og lynte! Kjempefint tak å stå under, Lasse! Ikke stort annet å gjøre enn å vente – og ta bilder.

RESULTAT: Bare å klare å legge ut flua sånn noenlunde der jeg sikta, og slippe en klatretur i nærmeste furutre mellom hvert kast, tar jeg som en seier. Det går iallfall fremover!

Sindre

Forholdene i dag var ikke enkle. Sørlig vind er bra, med i dag var det i det meste laget. Selv om man finner vindfrie viker, er det langt i fra en selvfølge at fisken vaker. Blir det derimot vindstille kommer gjerne ørreten opp og sluker vi seg overflateinsekter der vinden har stått på som værst. Jeg fikk et vindstille vindu på «godspotten». Pen ørret vaket, men da kastet skulle gå blåste det opp… Utrolig frustrerende!

For å ikke miste motet helt tok jeg turen innom et lite vann hvor fisken som regel er vakevillig. Ikke spesielt bra snitt på ørreten, men perfekt på kvelden hvis du har sløst bort en hel dag på å nistirre etter vak. Jeg kaller det et «få tilbake selvtillitsvann». Og jaggu fikk jeg fisk også.

Selvtilliten er tilbake og jeg er klar for nye runder i marka til helgen.

-Lasse

Ingenting slår et godt gammelt velbrukt papirkart som brettes ut over teltduken. Men når man skal planlegge korte og lange turer i Norges deilige villmark er digitale kart uunnværlige for å få oversikt i både stor og liten målestokk.

Anbefalte karttjenester:

• http://norgeibilder.no/ - Genial zoomfunksjon, med høy oppløsning som gir detaljer helt ned til de minste elvebrekk og lurekulper..
• http://maps.google.no/ - Er vel den mest etablerte. Fungerer godt, men selv satellitt og earth funksjonene gir ikke like god oppløsning på lav målestokk som norgeibilder.no. Fin for kjøreruter, men vær obs på at den ikke alltid tar hensyn til for eksempel vinterstengte veier.
• http://inonkart.dirnat.no/inon/kart - Nylig lanserte Direktoratet for naturforvaltning denne kartløsningen for inngrepsfri natur i Norge. Dette verktøyet viser hvilke områder som ligger en kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Hvis man setter pris på det uberørte er denne finfin.
• http://www.dirnat.no/nasjonalparker/ - Ikke egentlig en karttjeneste, men gir en ok oversikt over Norges nasjonalparker.
• http://www.skiforeningen.no/marka/geodata/full.cgi?t=turplanlegger og    http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/idrett_og_fritid/turtips/tur_og_loypekart/        – To kartløsninger over skiløyper med preppestatus i Oslomarka.

Har du erfaring med andre interaktive karttjenester så kom gjerne med dem!

Kristoffer

Isen ligger tykt de fleste steder Men nå er det varmt, bedre tider i møte!

Så får tiden vise om vi behersker å bruke utstyret utover sommeren

Sindre

Ringer i vannet

Ensom fisker

Ikke helt feil sted å være en fredagskveld…

Beundringsverdig kasteteknikk

Gammel brygge i Stenungsund

Peter med 1,4kg havsöring

]]> http://dorgerundt.com/?feed=rss2&p=2202 0 http://dorgerundt.com/?p=2183 http://dorgerundt.com/?p=2183#comments Wed, 24 Apr 2013 21:02:41 +0000 Dorge Rundt http://dorgerundt.com/?p=2183 Våren er kommet, og tradisjonen tro starter vi sesongen med noen kast i saltvann før vi for fullt konsentrerer oss om innlandsfiske og vakende fisk.

Kai Finbråten inviterte oss med til et sted en drøy time inn i Sverige hvor sjøørretfisket visstnok var så bra at han omtrent kunne garantere fangst på alle mann. Etter tallrike fiskeløse timer i indre Oslofjord hadde vi på egentlig ikke veldig tro på dette. Vi tok grundig feil.

Klar for fiske

Kai lander turens første sjøørret

Fredag morgen satte Sindre, Kristoffer, Peter, Lasse og Kai kursen mot Sverige. Været var varmt, solrikt og med en sørvestlig bris – med andre ord ganske perfekte forhold. Etter å ha installert oss i hytta bar det rett i vaderne og ut i sjøen. Etter to kast hadde Kai allerede landet turens første ørret. En fisk på 7 hekto med kondisjon under snittet. Men stram line like fullt. Sjøørreten på denne tiden av året kan være ganske så magre, men med litt tur treffer man på sprek fisk i god kondisjon også. Lørdag fisket vi hardt i 15 timer uten stopp.

Dagens høydepunkter sto Lasse og Peter for – to spreke tjukkaser på 1,4 og 1,5 kilo. Etter å landet så fin fisk var vi alle enige om at dette var verdt slitet, selv om det innebar senebetennelse i kastearmen og  solforbrenning i vinterbleke ansikter.

Peter viser stolt frem fagst på 1.5 kg

Lasses ørret på 1,4 kg

Bergenser`n med slipset i hendene

Med tre egne i håven og etter å ha backet Lasse turens mest dramatiske kjøring var også tørrfluenarkomane Kristoffer overbevist om at sjøørretfiske er noe mer enn kastetrening. Med tungt hjerte måtte han og Sindre dra tilbake til det virkelige liv en dag før de andre, og satte kursen mot Oslo etter at lørdagens kveldsbitt hadde lagt seg.

Sindre øver på kasting

I motsetning til Peter, Lasse og Kristoffer, har Sindre ennå ikke blitt bitt av fluefiskebasillen, så denne turen var den første av flere «opplæringsturer». En kombinasjon av klønete kasteteknikk og friske vindkast førte til mye stille banning for Sindre, men det manglet ikke på innsatsviljen. Etter et halvt døgn med kasting, konstant i vadere og med langt dårligere fiskelykke enn de andre, ble imidlertid stanga til slutt byttet ut med kameraet. Kamerafangsten kommer servert i egen blogg.

Søndag fikk vi med oss to svenske sjøørreteksperter Kai hadde hooket oss opp med: Imre Marton og Peter Alexandersson.

Peter alexanderson, Sjøørretekspert

Peter har fisket i disse områdene i over 20 år, og blir gjerne betraktet som en av Sveriges beste sjøørretfiskere av andre i samme bransje. En positiv og trivelig type med enorme mengder kunnskap på lager.

Peter visste eksakt hvilke områder fisket var best, hvilke fluer som man burde bruke, hvilke spots fisken oppholdt seg ved, hvilken vannstand vi burde ha og hvilken type fisk vi kunne forvente oss. Rett og slett et vandrende sjøørretleksikon som aldri sluttet å prate engasjerende om sjøørret.

Imre Marton. Fin start på søndagen

Som tørrfluefiskere har vi sett på saltvannsfluer som digre, lite naturtro, hårete greier. For sjøørretfiskere i Norge går det mye i flashy fluer, reker, streamere og andre store imitasjoner. Overraskelsen var derfor stor da Peter Alexandersson dro frem flueboksen sin, som inneholdt bittesmå tangloppeimitasjoner og små nymfer. Egentlig lignet innholdet mer på vår egen tørrflueboks enn klassiske sjøørretfluer.

Små imitasjoner

Reker i alle størrelser og farger var selvfølgelig også med, og mikrofluene ble som regel festet på som et oppheng for å illudere en jagende reke etter for eksempel tangloppe eller spiders. Småtassene ble også flittig brukt på vakende fisk når reker og streamere ikke var interessante for sjøørreten. Det hender også at man kan få to fisk samtidig med et slikt oppheng, noe Lasse fikk erfare.

One cast, two fish

Overraskende nok skulle kvelden by på en vakfest av de sjeldne, noe som varmer et tørrfluehjerte. Her var det bare å komme seg ut og presentere flua så godt som mulig. Siste kast og siste fisk fikk Lasse, en flott ørret på 800 gram som Imre fikk med seg hjem til middag.

Søndagens høydepunkt. 800 g

Vi fikk nok av fisk opptil kiloen denne søndagen, men storfisken viste seg ikke. Like fullt en jättetrevlig dag med havsöringjakt.

F.v. Kai Finbråten, Peter Alexandersson, Imre Marton, Lasse Michelsen og Peter Michelsen

Den svenske skjærgården var i det gavmilde hjørnet denne helgen. Og selv om de største ikke ville leke og Alexandersson mente at fisket kunne vært bedre ble dette en liten vekker for flere av oss i Dorgerundt. Sjøørretfiske er morro, også for tørrfluehuer. Hvertfall når det klaffer. Vi kommer garantert tilbake til denne perlen!