Turrapport Femundsmarka 2009 (Femunden-Roasten-Rogen-Revsjøen)

Nå er det mer enn ett år siden denne turen ble tilbakelagt, så detaljene sitter nok ikke like friskt i minnet, men her følger en grov beskrivelse av våre to uker i Femundsmarka.

Som billøse Oslo-boere har vi en ekstra utfordring når vi planlegger tur. Hvordan får vi sekker, kropper og annet utstyr fraktet til turens startpunkt? Svaret er som regel kollektivtransport. Utfordringen blir selvsagt ekstra stor når man skal ha med en flatpakket kano, men vi lar da ikke sånne småting hindre oss!

Vi begynte turen på  toget fra Oslo til Røros, noe vi forsåvidt overlevde greit, bortsett fra et hektisk togbytte på Hamar med sekker, kano, årer og kaffekopper i alle retninger. I sånne situasjoner er det lett å begynne å drømme om tilgang på bil, men belønningen blir jo desto større når vi omsider, etter alt slitet,  får sekken på ryggen!

Etter en lang togtur, overnatting i Røros, buss ned til Femunden og en fergetur over til utløpet av elva Røa, fikk vi endelig strekke på beina, og tok fatt på seks kilometer kanobæring opp til Roasten-vannene. Seks strake kilometre med sekker som er så tunge som de bare kan være på begynnelsen av en tur, og en kano som mildt sagt ikke er noen drøm å ha på ryggen, er tungt nok for noen og enhver! Men utålmodige som vi var med å komme opp til padlbart farvann, byttet vi på å bære kanoen eller begge sekkene samtidig. Dermed sparte vi (tror vi) en del tid i forhold til å gå skytteltrafikk med de ulike kolliene. Skiftene med 70 kilo oppakning gjorde imidlertid at vi trengte en kopp kaffe hos DNT-vakta på hytta ved Roasten før vi gikk i gang med utpakking av kanoen.

Vi padlet ikke lengre enn over Roasten-vannene og litt opp Røa i enden før vi slo leir den første kvelden. Her fikk vi en liten ørret, men ellers ble det snurring til middag. De neste dagene ble det imidlertid kreativ utnytting av harren vi fikk, som gikk i alt vi hadde av posesupper.

Hvor mange dager vi brukte opp Røa husker vi ikke, men vi hadde slått leir minst et par ganger, fått noen harr og beundret alle de flotte fiskestedene der ørreten nekta å bite, før vi kom oss helt inn i Rogen. For de som ikke er kjente i området, representerer Rogen grensa til Femundsmarka, og dessuten til Sverige. Som seg hør og bør tok vi bilde av hverandre ved riksgrensa før vi padla innover myraktige områder til vi kom til den romslige Revsjøen.

Det bør nevnes at turen opp bar preg av utallige bæringer. Noen enkle tips er blant annet å ha sekkene bæreklare i kanoen hele tiden, så går det kjapt å gyve løs på utfordringene. Et annet triks vi har fått høre om, og siden brukt, er å alltid ta bæringene først og pausene etterpå. Det hjelper både på motivasjon og tidbruk.

En ting som er både vakkert og frustrerende på samme tid når man er i Femundsmarka, er all tilgangen på fyrved. Det er nemlig ikke akseptert å forsyne seg av de gamle hvite furuskjelettene som står overalt, og man forstår hvorfor. De er en viktig del av stemningen (og kretsløpet) i urskogen i Femundsmarka, sammen med reinlav og ulvelav, samt kampesteiner og morenerygger (rogenmorener,  de har navn etter innsjøen Rogen) fra istiden. Og det er jo hyggelig om neste turgåer får samme opplevelse som man selv har! Løst trevirke som ligger på bakken er det imidlertid masse av, og selv om det ofte er fuktigere er det fullt mulig å klare seg med dette.

Vi ble ved Revsjøen et par dager, og brukte tiden både til molteplukking, utforsking av nærliggende vann, padling på selve innsjøen og til og med en dukkert! Det var her og i de tilstøtende Styggsjøene (en serie smale, faktisk ganske vakre, sammenhengende vann. Nesten en vannlabyrint!) vi fikk mest fisk. Det vil si, Lasse fikk, for det meste. Blant annet en abbor på opp mot 400 gram – en skikkelig kjempe!

Styggsjøene ligger over et stort område, helt ned til Røa – et godt stykke unna Revsjøen. Som nevnt var dette litt av en labyrint, og kombinasjonen av skumring og litt uoppmerksom kartlesing endte med at vi måtte slå leir uten å helt vite hvor vi var.

Det gjorde imidlertid ikke mye når vi hadde mer fisk enn vi klarte å fortære!

Fra Styggsjøene kom vi oss igjen ned til Røa, som vi med vekslende hell padlet ned. Det var en viss læringskurve involvert her, ettersom dette var vår første lengre tur med elvepadling i kano, men vi kom helskinnet ned. Turens siste leir ble i den nedre enden av Roasten, der vi pakket opp kanoen på vei inn i marka. Derfra gikk det kjapt via overprisede vafler på ferga og en stresset pizzamiddag i Røros før vi var på toget hjem.

Vi anbefaler andre sterkt å ta denne turen! Naturen i Femundsmarka er veldig spesiell, og det er gode fiskemuligheter selv om man kanskje får mer harr enn man ønsker seg. Kano anbefales, selv om Røa byr på mange bæringer. Det er også mulig å gå rett inn, f.eks. til Revsjøen, på omtrent en dag. Her er det muligheter for turer i alle varigheter og vanskelighetsgrader! Mange tar turen videre inn på – eller rundt – Rogen på svenskesiden. Det kan det hende vi gjør også, neste gang vi er i traktene!

www.femundsmarka.net har mye grei informasjon både om nasjonalparken og muligheter for overnatting eller leie av kano.

Leave a Reply