Vidde 2014

I slutten av august trakk vi nok en gang langt opp til seters for å gjøre minnekortene fete.

Sekkene kjentes lette ut da de først havnet på ryggen ved toglinjen, og vi måtte dobbeltsjekke at alt var med. To komma tre mil senere og vi har ikke sagt et ord til hverandre på tre kvarter. “Er målet over den neste toppen der? Det var da det i fjor.”

 

 

Den gylne timen

 

 

En fisk
En fisk i hendene

 

 

Helsport Fjellheimen Superlight 4 camp

 

 

Endelig fremme ønskes vi velkommen av en flokk reinsdyr. Det tok overraskende lang tid før de fikk oss i nesen og tok beina fatt. Burde passe seg nå, mange sultne villreinjegere ute i disse dager.

 

 

Rein fra telt
Teltutsikt

 

 

Best rett fra myren
Best rett fra myren

 

Innimellom smilte vidden til oss, lemenet freste og myren var full av nesten spisemodne multer. Fisket derimot, var litt mer kilent enn det vi liker det. Man ber jo om det. Ønsker seg vindstille og drar opp dit hvor det alltid blåser. Bibioene fra i fjor var fraværende og vårfluene virket ferdigklekket. Ti minutter med vindstille og storfisken var likevel oppe og veltet seg over ett og annet insekt. Er ikke mye som skal til før ørreten vaker her oppe i høyden.

Men det er vanskelig å lure stillevannsørret som bare vaker en gang, for denne uken hadde vinden bestemt seg for å kun ta pause i noen minutter av gangen. Og med dagevis uten annet enn glimrende streamervær i sikte måtte vi raskt dykke ned i streamerboksen. Deilige streamerboksen. I krig og viddefiske er alt lov.

 

Viddefisk. Topp kvalitet.
Viddefisk. Topp kvalitet.

 

 

Gode saker
Gode saker

 

Leave a Reply