Island

Endelig er våren her og det betyr flere turer og mer fisking. Island har vi hatt lyst til å utforske lenge, og da Kai Finbråten og Stine Lundberg inviterte oss med var det bare å rydde kalenderen. Vi dro over i slutten av april, dette skulle være den beste tiden for å komme på talefot med de aller største ørretene.

Vi visste ikke helt hva vi kom til. Var det kaldt? Noe insektsliv enda? Vaket det? Var trutta tjåkk eller tynn?

Vi tok inn på en liten hytte på Skalabrekka ved Thingvallavatn. Der hadde vi det vi trengte. Før vi fikk fisket måtte vi har fiskekort, noe man  kan kjøpe her: http://www.veidikortid.is/is/. På dette sesongkortet inkluderes de mest populære strekkene i Thingvellir nasjonalpark. Resten av det svære vannet er inndelt i private strekker hvor prisene varierer fra 30-2000 euro dagen. Desinfeksjon av utstyret gjorde vi på mattilsynet i Norge, men kan også gjøres på Keflavik flyplass. Dette ble vi kontrollert for to ganger, så husk å ha desinfeksjonspapirer og fiskekort i orden.

Loop krisfjell4

 

En annen ting det er verdt å få med seg er at Thingvallavatn er et vann med catch and release only. På kultiveringsfronten har vi nordmenn mye å lære av islendingene. Vi er litt flaue på vegne av våre landsmenn over hvor stor forskjell det er i tankegangen og holdningene vikingene på øya har i forhold til oss. Mens de fleste fiskere her hjemme er mest opptatt av å fylle fryseren, er islendingenes hovedfokus på sportsfiske og arbeidsplassene det generer. Det kan vi vel se langt etter her i Norge. Jonny (Johann Birgisson) som vi fisket sammen med fortalte at den nye generasjon fluefiskere på Island aldri har drept en ørret i hele sitt liv. Nok om det nå.

Tidlig på sesongen trekker storfisken inn langs land for å jage byttedyr. De jakter gjerne en spesiell røyeart som blir rundt 30 cm lang. Planen som våre islandske fluefiskebrødre hadde lagt for oss var å være der akkurat da dette fenomenet slo til. Vanntemperaturen langs land er her avgjørende, blir det ikke over 4-5 grader så trekker ikke fisken inn. Vi målte 1,5-2 grader hele uken og islendingene mumlet noe om at våren var 3 uker forsinket i år. Uflaks… Men fiske skulle vi, og vi fisket hardt. Siden det var så kaldt i vannet var det ekstra viktig å fiske langsom i følge guidene. Flyteline som håndterer tunge fluer (vi brukte Loop Stillwater) og fortyngede streamere funket visst best. Vi turte ikke annet enn å gjøre som de sa.

 

Kris sol sky
Det fiskes

Vi fisket fire strake dager uten å se eller merke noe til en eneste fisk. Rapporter tikket inn om en og annen fisk som ble tatt. Typisk nok et helt annet sted i vannet enn der vi hadde fisket. Vi følte oss lurt som en 16 år gammel jente i syden.

Men det er bare en ting å gjøre når det er dårlig – fiske mer. Etter fire dager skjedde det ut i fra intet. Plutselig satt truttaen på andre enden av linen til Lasse. Vi ble tatt helt på sengen begge to. Stangbøyen viste at denne fisken mente alvor. Noen korte utras og tunge byks ga pipestemme som aldri før. Det er nettopp i slike situasjoner at det er viktig å ha utsyret i orden. Heldigvis hadde vi vært nøye med knuter og fortomsbytter. Endelig fikk stangen og snellen er real utfordring også. Bremsesystemet på Loop Evotec G4 jobbet jevnt akkurat som forventet, samtidig som Cross S1 flatsman #6 stod i helspenn. Med andre ord, full kontroll og det føltes digg! Hele uken hadde gått med til hard denging, og når ørreten endelig lå i håven så føltes det utrolig fortjent. Større glede over å få en fisk skal man lete lenge etter!

Island 2015 3,7
Istidørret

Noen minutter senere stod stangen til Kristoffer også i spenn, denne var om mulig enda sintere og dro godt ut på backingen til tross for tøff brems. Nå var det god stemning og to slitne og lykkerusede menn ble stående å utveksle klemmer og høye fem etter å ha sett den siste fisken svømme tilbake der den kom fra.

Island 2015 3,9 Kris3
Trutta var tjokk

 

For oss dødelige nordmenn er dette helt latterlig stor brunørret, men på Island er det ingen som hever på øyebrynene for disse fiskene, dette er helt gjennomsnittlig i Thingvallavatn. Fisk på 8 kilo skal være fullt mulig og 12 kilo er ikke helt uvanlig. Mens vi var der ble det også landet noen av de virkelig store. Vel hjemme igjen i Norge sitter vi igjen med drømmer om å dra tilbake for å utforske mer av hva dette ørretparadiset har å by på. Mulig vi må rydde kalenderen igjen om ikke så lenge.

[metaslider id=3117]

Leave a Reply