Turrapport Stora Sjöfallet, Sarek, Padjelanta og Rago 2011

Her er vår hovedturrapport fra vår 20 mil lange tur gjennom nasjonalparkene Stora Sjöfallet, Sarek, Padjelanta og Rago. Dette er noen av de mest øde stedene i hele Skandinavia, og mobildekningen har vært så og si ikke-eksisterende. Derfor ble det lite med liveblogging, men vi har et enormt forråd av bilder og film fra turen. Noen av de beste bildene har vi illustrert denne turrapporten med. Filmklippene skal vi prøve å redigere til en sammenhengende film vi legger ut senere.

Det aller meste av denne turen anbefaler vi varmt til andre – vi føler vi har fått se noe av det mest spektakulære Skandinavia har å by på av natur, og i løpet av 20 mil blir det stor variasjon i severdighetene. Det var ikke en alt for hard tur (vi var mye mer utslitte etter kanotur på Finnmarksvidda), men sekker som veide 35kg + da matsekkene var fulle, nesten utelukkende regnvær og sikkert i gjennomsnitt 1,5 mil per dag gjorde likevel turen til en utfordring vi er fornøyde med å ha mestret.

For andre som vurderer samme eller lignende tur, har vi noen tips til planleggingen

Fly til Gällivare og buss til Stora Sjöfallet er, om litt tidkrevende og noe kostbart, en lettvint måte å komme seg inn i hjertet av nasjonalparkene på. Grovt regnet brukte vi en tusenlapp per flybillett, en til Stockholm, og en fra Stockholm til Gällivare (samt en fra Bodø til Oslo). Buss fra Gällivare kostet et par hundrelapper og det var minst tre avganger per dag. Gällivare har forøvrig nok av butikker, Systembolaget og annet man måtte ønske å besøke før turen. Gass fant vi på en bensinstasjon der. Ved Stora Sjöfallet solgte de også gass, i tillegg til at det var restaurant der, med svært behjelpelig betjening.

Kisurisstugan i Padjelanta selger litt proviant, og dessuten fiskekort for Padjelanta. Det er Jokkmokkskortet som er aktuelt, og det selges også på nett. Det er bare lov å fiske langs leden, Inntil en kilometer fra hver side. Fiskekort for Rago kan kjøpes på inatur.no. Bussruter fra Nordfjord (E6) til Bodø er tilgjengelig på 177.no. I Nordfjord ligger det dessuten en campingplass vi brukte siste natta.

Skaff om mulig 1:50 000-kart for terrenget mellom Rago og Vastenjaure, der var det kronglete å finne frem med svenske 1:100 000-kart og 20m ekvidistanse.

Om nasjonalparkene

Øverst i Rapadalen. Rapajohka synlig nedenfor, men de majestetiske fjellene skjult i tåke og regn

Stora Sjöfallet er i seg selv verdt en titt, med enorme demninger og flott natur, men det var først da vi kom inn i Sarek at hakene ramla ned på brystet. Jotunheimen har kanskje høyere topper, men kombinasjonen av snøkledde tinder og grønne daler tror vi nesten man må til Canada/Alaska for å se noe lignende av. Sarek har mange topper rundt 2000 meter, og preges ellers av haugevis med leirgrå elver fra isbreene. Både bjørn og noe av det største av elg i Skandinavia skal visstnok finnes i Rapadalen, men vi så ingen av delene. Derimot så vi hauger av rype (det er ikke lov å jakte i Sarek), lemen og rein. Rapadalen, og sidedalene, med sine snirklende elver og stupbratte fjellsider, er dessuten noe av det mest billedskjønne man kan tenke seg, og man trenger absolutt ikke være en fantastisk fotograf for å knipse noe innrammingsverdig. I Rapadalen går det merket sti, men for å komme dit fra Stora Sjöfallet må man stort sett bare følge dalene.

Padjelanta, et mye flatere terreng – iallfall den delen vi bevegde oss i, fra Kutjaure på Padjelanta-leden og langs nordsiden av Vastenjaure), bød blant annet på møte med fiskefilmskapere fra MountainMedia, nærkontakt med ørn og den største røya noen noensinne hadde sett. Padjelanta-leden er det eneste stedet med velmerket sti, noe vi nøt godt av i 7-8 kilometer frem til Vastenjaure. Derfra er det ingen sti før Rago-hytta, verken langs Vastenjaure eller inn til Rago.

Ei gammel forfalt kåte en mil fra Kutjaure

Veien fra Padjelanta til Rago er et kapittel for seg selv, og den hardeste etappen på hele turen. Fra Vastenjaure og opp på høyfjellet gikk greit, men der oppe var det som en labyrint med knivskarpe kløfter og et terreng som stemte dårlig med svenske 1:100 000-kart. En ekvidistanse på 20m kan skjule mye rart av hindringer, og på et tidspunkt brukte vi minst halvannen time på å bevege oss 100 meter i den retningen vi skulle, fordi vi måtte følge en kløft nesten en kilometer opp før vi fant en vei over. Likevel gikk vi ikke feil, godt hjulpet av vardene som er lagt opp, og selv om vi måtte slå leir der oppe da mørket tok oss, kom vi oss fra Vastenjaure til Rago-hytta på halvannen dag. Vi valgte sikkert ikke den enkleste ruta ned til Rago da vi prøvde å følge elveløpet. Det rant nemlig ned i en stupbratt canyon stappfull av kampesteiner vi måtte klatre rundt i i flere timer uten at sola engang nådde ned dit. Strevet ble imidlertid belønnet da vi ble spytta ut i andre enden, og etter noen få kilometer nådde Rago-hytta i det første finværet vi hadde hatt siden Stora Sjöfallet.

Ragohytta i første finvær på nesten to uker
Ragohytta i første finvær på nesten to uker

Vi overnatta på Rago-hytta, og dagen etter på Storskogvass-hytta en mil lenger ned. Derfra var det bare halvannen mil til Nordfjord campingplass, og slutten på turen – nesten et par dager før planen. Flyet gikk imidlertid ikke før søndag fra Bodø, så vi endte med hotell og fisking i Bodøsjøen, en deilig avslutning på turen.

Her følger en dagbok fra turen, satt sammen av Sindre og Lasses notater, og illustrert av bilder fra begges kameraer

Dag 1 – 12. august

Flytog fra Oslo S kl. 12:00
Fly fra Gardermoen til Arlanda (SAS) kl 14:10
Arlanda – Gällivare (Nextjet) kl 18:50 (mellomlandet Kramfors)
Taxi Lappland flyplass – Gällivare.

Gällivare by night

Reisen med fly var kjedelig, men bok og prat gjør susen. Planen om å campe i utkanten av Gällivare ble endret da vi skjønte at byen var relativt stor, derfor benyttet vi oss av campingplassen midt i byen. Gällivare er en søvnig by, selv på en fredag kveld. Kun én bar åpen, stappa med fulle svensker, ellers var det rånerne som preget bybildet. Muligens sveriges rånehovedstad. Lå i soveposen 00:00.

Dag 2 – 13 august

Tydeligvis allerede fornøyd med utsikten, selv om vi har 19 mil igjen av turen. Stora Sjöfallet i bakgrunnen

Opp 08:00. Lasse sov dårlig, hadde nok for lite klær på overkroppen. Kjøpte proviant i byen før bussen tok oss videre til Stora Sjöfallet. Spiste vår siste middag i sivilisasjonen på hotellet ved Stora Sjöfallet, ringte familien for å si ifra om at tiden var inne for å
ta på oss sekkene og vandre innover nasjonalparken, hvor vi mest sannsynlig ville miste all dekning. Etter å ha forsert noen kranglete kilometre med gjørmete og krattete stigning, slo vi leir etter sju-åtte tunge kilometer med våre nesten førti kilo tunge sekker. Det var tydelig sti i flere kilometer etter der stien stopper på kartet, men over tregrensa var det sluttt.

Denne reinen hadde nok sett bedre dager

Lasse: Så noe veldig spesielt da jeg pusset tennene ved bekken vi hadde slått leir ved. Synet av den klare månen og fjellet ”Stugga” var utrolig. Mens jeg pusset og skuet dette eventyraktige landskapet dukket det plutselig opp et lang lysglimt lik en rakett opp mellom meg og ”Stugga”, noen kilometer foran meg. I fra en relativt klar himmel med stor fart mot bakken ble ”raketten” borte i løpet av noen få øyeblikk.  Må ha vært en meteor, eller en stein i fra rommet. Uansett ganske spesielt! Da jeg kom inn i teltet var Sindre sovnet med en bok i hånda og snusen under leppa.

Dag 3 – 14. august

Inngangsporten til Sarek nasjonalpark

 

Lasse: Trøtt som ei øse. Lagt bak oss ca 1,4 mil i dag. Etter to dager med vandring over fjellet har vi nå mistet synet av fjellene bak
Sourva. Sarek har kommet innen synsvidde. Med fjelltopper og isbreer av den imponerende sorten. Vakkert…

Sindre: Herlig morgen i soveposen utenfor teltet, med litt velfortjent sol, kruttsterk kaffe og et par livgivende sjokoladebiter. Vanvittig landskap idet vi besteg en topp og fikk utsikt 7-8 kilometer innover. Tydelig lemenår – haugevis overalt! Også gått på masse rein, flere ryper og en stor fugl vi ikke klarte å identifisere.

Aldri en dag uten dyrelivet som selskap

Dag 4 – 15. august

Lasse: Gått ca 1,5 mil i dag. Våknet cirka 08:30. Jeg stod for frokost siden Sindre tydeligvis ikke fungerte før kaffen og grøten var klar. Vi gikk fra leiren i håp om å nå brua ved reingjerdene  innen lunsj. Det klarte vi helt fint, med god hjelp fra en lite brukt sti. Traff også på en rypefamilie i dag. Trist å se alle helikoptrene med logoen ”Flygfiske” som svever over oss. Turister som blir flydd helt inn til de beste vannene. Latsabber… På den andre siden er det en bedre løsning enn firhjulingene som setter stygge spor på Finnmarksvidda i Norge. Truffet på sju mennesker i dag, tydeligvis et godt trafikkert område.

Sindres første forsøk på et HDR-bilde, for å få frem alle detaljene i det dramatiske landskapet

Sarek har for første gang åpenbart seg for oss i dag. En skue man blir lamslått av. Høye topper med isbreer og daler som bærer preg av
istiden fra gudveithvormangeårsiden. Slått leir ved Bierikjävrre, et stort jøkulvann omringet av bratte fjellskrenter med fossende vann som kaster seg utfor de bratte skrentene. Det blåser godt, men vi har festet lavvoen i både hue og ræva, så dette går bra! Nå tar sigaren straks slutt, så da er det natta.

Dag 5 – 16. august

Lasse: Etter en regnfull dag ligger vi nå i nordenden av Rapadalen, 100 meter fra et nødskur med nødtelefon. Var oppe i nitiden men tok en rolig morgen siden vi var trøtte og slitne fra gårsdagen. Straks vi hadde brutt leir og tatt på sekkene, åpnet himmelen slusene. Regntøyet kom fort på – noe mindre behagelig å gå i. Gikk noen kilometer før vi søkte ly mellom to store steiner med fjellduken som tak. Jeg hadde dessverre vært litt slurvete med festet av fjellduken, noe som resulterte i at en av steinene som skulle holde duken på plass falt på Sindre, noen få cm i fra hodet. Heldigvis gikk det bra, men følte meg utrolig dum og det er en ting jeg aldri skal gjøre igjen!

Lasse midt i turens mest spennende elvevading

Rett etter lunsj måtte i vade over en veldig stri elv, jeg først så Sindre. Gikk heldigvis bra, men noen svensker vi traff der holdt det
på å gå riktig galt med. Den siste av i alt fire i deres turfølge fikk panikk midt i elven. Bare flaks reddet henne i fra å bli dratt ned
elven, og i verste fall skade seg skikkelig. Skummelt… I morgen fortsetter turen videre mot Padjelanta. Middag: Bønner, ris,
bacon og lomper.

Dag 6 – 17. august

Kos med rundbrenner i regnvær - spesielt med gassmangel

Opp 09:00. Lang frokost. Regnet kraftig i morgentimene, vi bestemte for å se an været før vi brøt leir.
Mot Padjelanta var det sti, vi forflyttet oss i et godt tempo. Vi var så heldige å finne litt ved ved den forige leiren. Sindre har tatt med seg en rundbrenner som jeg nå vil si er uvurderlig å ha med! Godt og varmt, i tillegg til at man kan lage mat på den. Luksus! Koser oss veldig! Truffet på masse folk i dag også, tydeligvis en populær rute vi har valgt gjennom Sarek.

Dag 7 – 18. august

Et aktivt revehi rett ved leirplassen vår

Oppe 09:30. Fint vær til å begynne med, men så åpnet slusene seg igjen utover dagen. Fant litt ved i dag også! Ganske flaks siden det
ikke er noe trær å snakke om her på vidda. Suppe til middag.

Dag  8 –  19. august

Lasse: Etter en god natts søvn ble jeg vekket av en lemen som tydeligvis hadde tatt bolig under liggeunderlaget mitt. Et rimelig komisk skue når den omsider kom seg ut og svirret rundt inne i lavvoen, sint som bare lemen kan være. Kom seg omsider ut etter at jeg og Sindre terget den litt ekstra. Etter å ha gått 7 km ankom vi Kisurisstugan. Der var det muligheter for å kjøpe proviant, samt overnatte hvis det var ønskelig. Vi benyttet oss ikke av overnattingstilbudet, men kjøpte litt sjokolade, en pakke knekkebrød og en middag på hermetikk (Pilsner-korv, anbefales ikke!). Dyrt, men akurat der og da er man villig til å betale dyrt for litt ekstra i magesekken.

Etter nye 4 km kom vi til Kutjaure. Dette var dagens mål, med håp om overnattingsmuligheter (som det faktisk var merket av på kartet) men det viste seg å være feil. Vi traff på noen hyggelige svensker der nede som hadde vært der i en uke og laget dokumentar om røyefisket: MountainMedia. Etter å kommet litt i prat fortalte vi at vi snart var tomme for gass og at vi var på utkikk etter et sted å kjøpe litt ekstra. Siden de skulle dra dagen etterpå ga de oss resten av gassen de hadde uten å ta seg betalt for det. Utrolig snilt! Slo leir noen hundre meter unna fiskecampen, og fikk et lite opphold i regnværet.

Dag 9 – 20. august

Opp 08:30. Solen varmet opp lavvoen, deilig… Kom oss avgårde i rimelig tid fra Kutjaure og gikk på den brede
stien (Padjelanta-leden) mot Vastenjaure. Lunsjet ved brua over elva.

Lasse: Endelig skulle jeg få prøve den nye fluestanga! Første kast, litt mye vind, flua rett i øret som en flue-piercing. Sindre fikk dratt ut
flua uten store smerter, men store latterkramper. Ble ingen fisk… Videre ut på dagen så vi en gigantisk ørn! En same vi traff litt
øyeblikk senere mente det var en gammel havørn, noe jeg også vil tro med tanke på størrelsen. Det så ut som en mann som tok til vingene. Teltet på en liten knaus rett ovenfor Vastenjaure. Mye vind, men ingen fare for at lavvoen skal dra sin vei.

Dag 10 – 21. august

Det er ikke lett å få et godt bilde av en ørn på himmelen...

Opp 09:30 med synet av ørnen som sirkler i dalen. Første gåetappe skulle vise seg å være 2 km med kratt og tungt terreng
og en stigning på 250 m. Vanvittig slitsomt. Brukte mye energi på den lille etappen. Slo leir vi ved et stort vann i høyden. Prøvde noen kast før vi la oss, men ingen fisk…

Dag  11 – 22. august

Den aller største røya noen noensinne hadde sett. Nærmere 60 cm lang, og nok til å gjøre fire personer (eller to, to ganger) stappmette

Opp 09:30, sulten og lei. Regn… Tok en rolig morgen og bestemte oss for å fiske før vi gikk videre.

Lasse: Det skulle vise seg å bli den største fiskeopplevelsen jeg noensinne har hatt! På første kastet beit en røye på ca 3-4 kg på spinneren. En dødskamp på ca 7 minutter. SYKT! Dette gjorde noe med både energien og humøret. Var nok til lunsj og middag den dagen. Slo leir ved enden av Vastenjaure.

Sindre: I dag så vi ørnen (eller en annen ørn) lette fra fjellsiden foran oss, kanskje 20 meter unna! Etter konsultasjon med bedre vitende tror jeg det må ha vært en kongeørn. Uansett magisk å se den på så nært hold! Det gikk alt for kjapt til å få opp kameraet i tide.

Herlige røyekoteletter

Dag 12 – 23. august

Opp ca 10:30. Knekkebrød til frokost, til en forandring. Fisket litt i Vastenjaure, men uten resultat. Målet var å komme over grensen til Norge, nærmere bestemt Ragohytta, men fjellpasset overasket oss med mange dype juv og bratte skrenter som vi måtte unngå. På et tidspunkt hadde vi brukt ca 1,5 time på 100 meter i riktig retning. Fjellpasset vi hadde sett for oss på kartet skulle vise seg å være mye mer krevende enn forventet. Etter å ha hatt sekken på i ca sju timer uten pause måtte vi slå leir på grunn av mørket. Regner med å ha gått ca 2 mil tilsammen i dag på grunn av alle avstikkerne vi måtte ta. Ikke mist en haug med uventede stigninger. Utslitt i soveposen. Regnet har tatt en fortjent pause.

Dag 13 – 24. august

En liten øy av grønt i det golde månelandskapet over norskegrensa. Dessuten første dag med sol på 10-11 dager

Våknet relativt tidlig med stekende sol. Deilig! Vi nøt solen en stund i gresset mellom de store fjellene  før vi bestemte oss for å ta et nødvendig bad. Det ble en rask og kjølig vask.

Lasse: 4 km til Ragohytta. Det skulle vise seg å bli de hardeste 4 km i mitt liv! I alle fall den ene kilometeren igjennom et steinur der en elv også rant igjennom. Igjen hadde kartet lurt oss til å tro at dette juvet skulle bli en lek. Store kampesteiner, rennende vann med fare
for å ramle ned i sprekker på opptil 5-6 meter var vi nødt til å fokusere 100 % på alle bevegelser vi foretok oss med de tunge sekkene.
Følte vi klatret mer enn vi faktisk spaserte den dagen. Fulle av adrenalin og glede kom vi oss tilslutt ut av juvet. Det var det første
”high-fivet” på turen, noe vi sjelden føler en trang til å gjøre.

Sindre: Usannsynlig lei av DryTech/Real Turmat! Chili con carne var godt første gangen, ikke fullt så moro den tredje. Heldigvis fortsatt et par Real-lammegryter i sekken.

Lasse: Kom omsider frem til Ragohytta. Sol og deilig vær for en gang skyld. Fisken var tydelig sulten denne kvelden. Vannet nedenfor hytta var fylt med ringer etter vakeglad ørret. Fikk en liten ørret på rundt 150g, men slapp den ut igjen. Morro lell…

Rago-hytta - intim og koselig

 

Dag 14 – 25. august

Våknet seint etter en god natts søvn. Turen ned fra Ragohytta var utrolig fin. Store steinete fjell som umulig kan være lett å ta seg
over med mindre man benytter en av stiene gjennom nasjonalparken. Kom oss relativt kjapt ned til Storskogvasshytta der vi bestemte oss for å overnatte. Trodde vi skulle få ha hytta i fred helt til tre tsjekkere (våte tsjekkere – i shorts) banket på hyttedøra og spurte om det var plass til dem også. De syntes tydeligvis Norge er et kaldt land, selv med 20 grader ute. De fyrte i hytta som om det skulle vært en badstue! Sikkert 30 grader inne i hytta på et tidspunkt! Og her skulle vi sove?

Lasse:
00:00 – Får ikke sove, men ikke nok med det. Han ene snorker som en gris… Nå hadde lavvoen vært mye bedre å ligge i!
01:00 – Nå er det tydeligvis blitt for varmt for selv tsjekkerne! Hoveddøra står på gløtt, og myggen kommer i mengder. Er det mulig å være så fjern? Ikke nok med det: høylytt pusting og rare lyder fra det tsjekkiske paret. Gjorde et demonstrativt byks i sengen som det var umulig å ignorere. Stille…

Sindre:
03:00 –  fortsatt smelteovn i hytta. Lest hundre sider, skrevet dagbok og tegnet strektegninger.
04:00 – opp og foreta fullkroppsinnsmøring med myggolf. Det er flere mygg inne i hytta enn i hele Rago, det er jeg sikker på!

Dag 15 – 26. august

Sov begge lite i natt, og tsjekkerne sørget for at Lasse våknet tidlig. Trøtte som fy… Var ute og fiska på tross av dårlig vær. Etter at tsjekkerne dro sov vi i et par timer.

Vi later som det er sol mens vi fisker

Sindre og jeg begynte turen nedover til Laksholen i øsende regn, men det gav seg etterhvert. En utrolig flott tur ut av Rago, veldig frodig
og grønt med høye fjell på alle kanter. Campet på campingplassen nedenfor Nordfjord for 100 svenske kroner – alt vi hadde. Suppe
til middag. Lite annet igjen, og campingplassen tar ikke kort.

Dag 16 – 27. august
Buss til Bodø.  Billig hotell midt i sentrum: Bodø Hotell. Dagen bød på hamburgere, pils, handling av noen sivile klær på Glasshuset, og kino.

Dag 17 – 28. august

Ventetid før flyet, vi bestemte oss for å gå til Bodøsjøen, og halte opp seks sei som vi inviterte hjem til middag.

Bodøsjøen var ikke en gæren plass å slå ihjel turens siste dag ved

Hadde vi visst at vi skulle klare turen på 15 dager kunne vi kanskje tatt oss bedre tid på de stedene det var ekstra fint. Men det er jammen ikke lett å planlegge hvor fort det går å ta seg frem i variert terreng. Det kunne tross alt gått andre veien, med dårlig tid og stress for å rekke flyet. Turen ble samlet sett en braksuksess, tross sinte værguder og andre utfordringer.

Takk for denne gang!

9 Responses

  1. Fantastiske bilder, morsom dagbok, og imponerende innsats!

  2. kristoffer

    For en vanvittig gåttabanen dramegbaklengs diger fisk!! Og nydelig bilde, som tydelig illustrerer at lasse er mer sliten etter kampen enn røyen

  3. Morsom lesning gutter! Neste gang vil jeg farin meg være med. Det synes jeg at Erlend også skal :)

    • Villmarksturer må jo bare bli allemannseie – i sånne fotspor. Nesten så jeg får lyst til å forlate Brugata, jeg og ; )

    • Jeg er med Peter, men bare om du blir med 😉

  4. Litt av en tur! Var sjøl i Rago i sommer, peise fint der! Men du skulle bare ha sagt ifra at dere var i Bodø Lasse, har hus m/ gjesterom og bor RETT ved sia av bodøsjøen :)

  5. Det skulle jeg gjort vettu! Får ta det neste gang :)

  6. Johanne

    Fin turrapport! Sitter her med kartet og planlegger tur i området. Det står mellom Padjelantaleden (trygg,, men kanskje litt kjedelig??) eller gjennom Ruohtesvâgge/Rapadalen til Kvikkjokk. Fikk veldig lyst til å gå sistnevnte etter å ha lest rapporten! Hva tenker dere om mygga? (ikke så veldig glad i den) Tenker å gå ca midt i juli.

    • Dorge Rundt

      Hei!

      Synes du går glipp av noe stort om du ikke tar turen inn i Sarek! Padjelanta har jo sin sjarm, men jeg tror det er mer mygg der, spesielt nede langs leden. Rapadalen er jo helt fantastisk flott, med frodig elvedelta og snøkledde fjelltopper. Jeg ville uten tvil valgt det! God tur :-)

      Sindre

Leave a Reply